|
|
Toppkategori
RSFK
Om seilflyvning
|
Seilflyging er en av de minst kjente idrettsgrener, men er den sporten som gir utøveren de mest fantastiske opplevelser. På de beste dagene drives seilflyging langt inn over skoger og fjell, helt ute av syne for publikum.
|
Seilflyene kan i ren glideflukt komme fra 3-5 km fremover for hver 100m nedover . Maksimal hastighet er oppunder 300km/t. Dette er 1/3 av hastigheten til et rutefly, og raskere enn en fallskjerm-hopper faller rett ned! Normalt flyr man med mellom 80-200 km/t. Ved å fylle vann i tanker i vingene, kan seilflyets rekkevidde økes. Mer vekt gir bedre glide-egenskaper ved høyere hastigheter. Ved bruk av oppdrift underveis, kan flere hundre kilometer tilbakelegges uten mellomlanding. En god konkurransepilot kan gjennomføre en 300 km oppgave på ca. to timer, som tilsvarer 150km/t i gjennomsnitt hastighet - og da med opphold underveis for å utnytte oppdrift.
Tenk deg selv i 2-3 tusen meters høyde over norske fjell, mange mil fra flyplassen der du startet. Rett over deg l,igger en hvit cumulus-sky, der du ligger og sirkler i din elegante farkost. Du har en sikt på 10-20 mil, og et fantastisk panorama vider seg ut på alle kanter. Alt du hører er vindsuset mot flykroppen, avbrutt av korte radiomeldinger fra andre fly i området. Du vet at det er opp til deg selv å finne ny oppdrift, slik at du kan føre flyet til dagens mål, og så tilbake til flyplassen. Om det ikke går, må d u finne et jorde å lande på underveis. Når du finner oppdrift blir du løftet som av en kjempehånd med flere meter per sekund rett til værs! Kanskje har du selskap av en vandrefalk, som benytter samme luftstrøm som deg selv for å holde seg oppe. For folk flest kan dette være opplevelser nok for flere år, for en seilflyger - og for fugler flest, er dette en ganske normal flytur.
Hvor lenge, langt og høyt kan et seilfly fly?
Det er mange år siden noen sluttet å sette varighetsrekorder i seilflyging. Bortsett fra at det tok lang tid, begynte det å bli farlig når turene varte i flere døgn. Derimot konkurreres det i hastighetsflyging over oppsatte baner i landskapet, omtrent som i seiling. Typiske oppgaver lyder på 100-500 km, med 2-3 vendepunkter som skal besøkes underveis. Fram til noen få år siden tok man bilder av vendepunktene med fastmontert kamera. Dette skulle tjene som bevis på at oppgaven var fullført. I dag flyr stort sett alle konkurransepiloter med GPS. GPS'en logger seilflyets posisjon og høyde kontinuerlig under turen. Like etter landing lastes GPS-dataene inn i en PC som sjekker om oppgaven ble fløyet. Tiden for kryssing av start- og mål-linje, samt oppgavens lengde gir hastigheten. Om en ikke kommer rundt hele oppgaven, får en distansepoeng.
Det settes rekorder på nasjonalt, europeisk og verdensnivå. Noen smakebiter på norske prestasjoner:
-
Høyderekorden er på over 9000 meter (1991)
-
Hastighet over 300 km trekantbane: 140 km/t (1993)
-
Absolutt distanse tilbakelagt på en tur: 750 km (1989)
Vi kan også nevne at to av NTHF's medlemmer satte en ny norsk rekord i distanseflyging med toseterfly i 1994, og at en av dem ble norgesmester i 1995.
I tillegg til å fly lange distanser eller å komme seg høyt opp, kan en også fly kunstflyging (acro) med en del seilfly. Når du flyr acro kan du boltre deg i luftrommet på en måte som får alt annet til å blekne; seilflyene kan utføre de aller fleste øvelser, som for eksempel loop, roll, stall turn, spinn og lowpass.
|
|
|
|
