|
|
Søndag 20 mai - dårlige forhold som utviklet seg til en flott dag
|
|
|
Toppkategori
RSFK
Siste nytt fra RSFK
Om morgenen 20 mai våknet vi til grå himmel og tunge skyer. Det fristet ikke å dra til flyplassen tidlig om morgenen og vi bestemte oss for å se ann været. Tanken på at vi lot vindpølsa bli liggende på bakken dagen før gjorde ikke morgenen bedre. Etterhvert utviklet det seg cumulusskyer under det grå skydekket og et lite håp om flyvning ble vekket i oss.
|
|
|
Regnbyge
|
Helge ringte rundt og samlet sammen en del folk som kunne hjelpe med å sette opp vindpølsa og rundt kl. 13.00 var vi på vei til Hønefoss. Det var svært variable forhold på veien til Hønefoss og vi så både blå himmel med flotte cumuluser og tunge regnsyker på himmelen. Når vi var i Hønefoss sentrum fikk vi telefon om at det ikke skulle bli noe flyvning i dag pga. regnbygene som var over flyplassen. Vi bestemte oss likevel for å reise opp og undersøke forholdene litt nærmere.
|
|
Venter på at det skal slutte å regne
|
Når vi kom frem hadde kaffeklubben \\\'Ali\\\' psyket seg ut og ingen så ut til å være særlig interesert i å fly. De hadde fått opp den nysmurte vindpølsa og var fornøyde med dagens innsats. Rullebanen var fortsatt våt fra regnbygene som hadde pasert over plassen tidligere.
På det tidspunktet var forholdene veldig bra. Det var mye blå himmel å se, flotte cumulusskyer rundt plassen og vinden blåste fra sør rett på banen. Helge og meg bestemte oss for å fly og skyndte oss med å ta ut GAB. Vi så at forholdene var meget ustabile og her var det bare å skynde seg med å komme i lufta før det begynte å regne igjen.
|
|
Helge i baksete
|
Vi fikk hjelp av Bjørn, Magnar og Glenn til å klargjøre flyet og når vi endelig var klare snudde vinden 180 grader og en regnbyge vasket vingene våre. Forholdene hadde forandret seg og vi var i tvil om vi skulle fly eller ikke. Til slutt bet vi i det sure eplet og dytta flyet ned i motsatt baneende. Det blåste fortsatt ganske friskt fra nord men vindretningen var rett på banen. Vi kom oss i lufta veldig raskt og slepte til 1000 meter. Vi viste at vi hadde kun et forsøk og skulle det ikke taes noen sjanser.
|
|
Eggemoen fra lufta, regnbyge bygger seg opp
|
Vi regnet med at termikken skulle være flisete og vanskelig å ta men bestemte oss for å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi kom i lufta rett etter at en regnbyge hadde passert og selv om det var relativt dødt i området så mistet vi ikke mye høyde. Vi bestemte oss for å oppholde oss der det sank minst med håp om bedre forhold. I ca. 660 meter fikk vi den bobla vi venta på og tok den mer eller mindre opp til maks høyde. På vei oppover oppdaget vi at det var flere cumulusdotter som begynte å poppe opp rundt oss og vi merket tydelig flere sterke trange men kraftige kjerner i det vi sirklet i termikken.
Etterhvert så vi at en stor cumulus som dannet seg mellom Hallingby og Ransfjorden overutviklet seg og at det kom mye nedbør fra den. Vi så at den var på vei til flyplassen og vurderte om vi skulle lande før den var over plassen eller om vi skulle holde oss i lufta til den hadde passert. Etter å ha fulgt nøye med den oppdaget vi at den passerte på nordsiden av flyplassen og vi valgte å bli i lufta. Vi fløy under skyen og her var løftet sinssykt bra! Begge varioene pekte rett opp og vi steg med mer enn 5 m/s.
|
|
Marek
|
Etter noe minutter med at Helge var opptatt med å nyte utsikten og se hvilke krefter som var i sving rett foran øyene våre og Marek var opptatt med å knipse bilder oppdaget vi at vi hadde overskredet vår høyde med relativ stor margin og prøvde å fly ut av løftområdet. Vi dro på med hastighet med holdt fortsatt på med hastighet med holdt fortsatt på å stige raskt. Vi bestemte oss for å dra fulle bremser, men selv med fulle bremser steg vi! Vi dro på godt med hastighet og endelig begynte vi å synke. Vi så noen små skydotter foran oss som vi bestemte oss å fly gjennom. Før vi hadde flydd gjennom dem hadde de små uskyldige dottene utviklet seg til en mørk sky som det var vanskelig å se gjennom. Jeg haraldri tidligere sett en sky utvikle seg så fort før. Etter at skyen hadde passert flyplassen ble det dødt i lufta igjen. Vi synes at vi hadde flydd nok og stresset ikke lengre med å sirkle det vi fant av termikk. Vi fløy oss sakte ned og landet i relativ frisk motvind som var veldig laminær og som blåste rett på flystripa.
Vi fikk bevist nok en gang at man kan aldri være sikker på å fly før man har prøvd. En tilsynelatende elendig dag hadde utviklet seg til en av de beste flyturen min hittil i år! Det var hverken den lengste eller mest utfordrende, men den som gav oss de peneste utsiktene. Synd at ingen andre var tå
lmodig nok til vente, for her var det mange som gikk glipp av flotte utsikter! Og nok en gang følte vi at vi fikk valuta for pengene for å slepe så høyt som vi gjorde. Hadde vi slept
til en lavere høyde måtte vi troligvis lande mye tidligere for det fristet ikke å skru termikk i lav høyde med den sterke vinden.
Du finner flere bilder i bildearkivet
|
Kommentarliste
| Emne: |
Forfatter: |
Tidspunkt: |
|
|
helge langehaug
|
21.05.2001 11:56
|
|
Søndag var det en situasjon på flyplassen som jeg kjenner igjen fra egne erfaringer fra hangglidermiljøet. Det å vente for lenge på at forholdene skal bli bra fører til at man bestemmer seg for at det ikke er flybart. Når forholdene så utvikler seg slik at det blir flybart i en periode så fly man ikke fordi man forventer at sitasjonen skal forverre seg igjen (man har egentlig psykisk bestemt at det ikke blir flybart). Hanggliderpilotene synes imidlertid å være litt mer tolmodige enn det kaffeklubben "Ali" var på søndag. Litt mer tolmodighet hadde kanskje reddet dagen for flere. I rettferdighetens navn skal det sies at ikke alle har muligheten til å være så "ego" at de kan vente på forholdene en hel dag!
|
|
|
|
